Simon Eriksen Valvik

På grunn av mye jobb har jeg ikke tid til å oppdatere sidene.

Anbefaler dere å besøke siden til Sørlandets største dataprty, Sørlanet!

Simon

Produced by Roger Pianisten & GinoBless CO-Produced & mixed by tomtom Video directed, shot & edited by Øyvind Stokkan www.gblessrecords.com www.gblessblog.com.

Migrapolis, NRK1 16.12.09 kl.22:30: Gjennom sorgen

Mørketiden gjør meg dyster og tankefull. Det har den alltid gjort, men i år merker jeg at det er noe spesielt. Det er snart to år siden mamma døde, og for første gang i livet ser jeg av en eller annen grunn ikke fram til jul. Ikke misforstå meg. Det er en flott høytid, men minnene er sterkere i år enn tidligere. Jeg føler en trang til komme meg litt bort fra byen, landet og livet her. Jeg er redd julen i år kommer til å bli trist, men jeg har bestemt meg for å gjøre det beste ut av den. Nå høres jeg kanskje egoistisk ut. Jeg mener ikke å være det. Jeg vil gjøre alt som står i min makt for at denne julen skal bli så bra som mulig for meg og resten av familien. Det er bare det at tankene noen ganger får meg til å føle en slags maktesløshet jeg har problemer med å skyve fra meg.

“Du må ikke gi opp! Det kan være farlig”, sa hun noen uker før hun sovnet inn. Jeg føler meg feig når jeg sier at jeg har vært nær, men jeg klarte å stå i mot. Kanskje er jeg redd for at disse følelsene skal bli enda sterkere på julaften? Kanskje er det redselen for å gå under. Jeg vet ikke. Det er absurd. Jeg skal da klare å vinne over disse følelsene, men lett blir det ikke. En julesang får tårene fram, det tv-kanalene sender i forbindelse med julen gjør fort det samme, og som om ikke det er nok blir jeg satt ut av snøen og isen som kommer og går. Det vekker nemlig gamle minner om skiturer på fjellet. Jeg likte egentlig ikke å gå på ski, og gjør det ikke den dag i dag. Hvorfor husker jeg det så godt? Fordi familien dro til fjells hver vinter. Vi dro til en hytte, splite kort, fyrte opp i peisen, laget saft eller kakao og dro på skitur. Jeg husker smilene, latteren, følelsen av å være fri, og gleden mamma hadde av å være på fjelltur.

Alle tingene hun var glad i, og det var ikke rent lite, møter meg daglig. Nå ville hun forberedt julen. Tingene ville blitt hentet ned fra loftet og sjekket. De syv kakesortene ville være bakt og julestemningen ville virkelig ha sittet i huset. Slik er det ikke mer. Jeg sier ikke dette fordi vi som er igjen ikke klarer å bake, hente julepynt, eller lage julestemning selv. Men fordi hun likte å gjøre disse juleforberedelsene. Vi som er igjen lager vår egen jul, og om ett år eller to vil jeg sikkert ikke være like tankefull som jeg er nå.

Det er heldigvis gode minner jeg sitter igjen med, og det er mange av dem. Jeg vet at hun ikke lider mer, men hviler i fred uten bekymringer eller smerter. Det er en god tanke jeg vil fortsette å tenke i julen.

Rundt påsketider i år kom en noe uventet beskjed. Klokken var 23:30 natt til søndag, og jeg var klar for å ta en tidlig kveld. Telefonen ringer og en kamerat sier – Simon, har du sjekket ut Misjonen med Antonsen og Golden? De snakker om deg der!

- Slutt og tull, svarer jeg. – Det er umulig. – Jo! De snakket om The Gathering. Kameraten min ler, og forteller i en rasende fart hva som ble sagt. Jeg nekter å tro ett ord. Jeg står opp, finner podcasten, og sannelig snakket de ikke om en pressemelding jeg hadde sendt ut i forbindelse med dataarangementet The Gathering.

Jeg har selvfølgelig tatt vare på dette klippet, og du kan høre det her: Misjonen_TheGathering.mp3. Pressemeldingen det snakkes om ser du her: Pressemelding_gathering_banetele.pdf.

Jeg synes selvsagt det er en ære å bli omtalt i et slikt program, og tar alt med humor. Vi forsøkte få Atle Antonsen til å komme til Vikingskipet i påsken, men da var han på ferie:)

I dag kom artikkelen jeg har ventet på, ikke fordi jeg synes det er morsomt, men viktig. Det hjelper meg, og forhåpentligvis andre at historien min blir fortalt. I artikkelen til Fædrelandsvennen er det i hovedsak de sosiale mediene som står i sentrum, og min historie er eksemplet. Det er ikke en avgjørelse jeg tok uten å tenke meg nøye om. Det har kommet ulike reaksjoner fra familien, men jeg står fast på at det ved å bli satt fokus på temaet kanskje kan hjelpe andre. Det hjelper meg å snakke ut om hva som har skjedd, og lytte til andres opplevelser. Antagelig er jeg ikke alene om det.

- Se forsiden
- Se side 1 - 2
- Se side 3 - 4
- Se side 5 - 6
- Se side 7

Beklager dårlig kvalitet. Skal se om jeg får laget en PDF.

- Hør intervju med NRK Sørlandet her

Jeg håper at finnes noen der ute som har vært gjennom, eller kanskje går gjennom samme situasjon som meg, som vil få litt ut av teksten. Sorg takles på mange måter. For meg hjelper det å snakke. Andre går heller rundt med tanker og følelser inni seg. Det er ikke noe galt i det, men det ville aldri fungert for meg. I de to årene som har gått har jeg sett mange ulike reaksjonsmåter, sinne, bitterhet, fortvilelse, desperasjon og redsel er noen av dem. Alle er like “riktige”, og er helt individuelt. Det jeg derimot har opplevd som en fellesnevner, er at alle til syvende og sist egentlig har lyst å snakke ut om det som plager dem.

Jeg er en åpen person, og jeg kan snakke om det meste med de fleste. Jeg la fort merke til både venner og bekjente som lot som om de ikke var klar over situasjonen, og heller aldri sa noe selv om de var klar over hva som hadde skjedd. Jeg ble ikke trist av den grunn, for jeg vet at det for noen er vanskelig å snakke om slikt. Og det er ikke alle som vet hvordan jeg vil reagere, og derfor er redd for at de skal ødelegge dagen min ved å ta opp et trist og sårt tema. Det har jeg hørt i ettertid.

Det er åpenheten som gjør det enklere for meg å publisere bilder og tekst på nettet. Nettsamfunn som Facebook, Twitter og Nettby er geniale, og de har mange bruksområder. For meg går det mest i å holde kontakten med folk, og kunne oppdatere meg på hva som skjer i deres liv, samtidig som jeg kan sende oppdateringer på hva jeg opplever. Det er nettsamfunn som gir oss muligheten til å kringkaste våre egne nyheter fra hverdagen. Folk som bryr seg om deg kan følge med på deg, og du kan følge med på dem, uten at dere trenger å ha daglig kontakt. Viktig er det selvfølgelig å ikke erstatte sosiale aktiviteter med nettsamfunnene, men de gode vennene omgås vi gjerne ofte uansett. Nettet blir kanskje brukt av de fleste til å “pleie” forhold til personer som bor et stykke unna. Det kan være personer med samme interesse som deg  eller personer du har blitt kjent med en gang, som du ønsker å få mer kontakt med i fremtiden.

Når det er sagt er vi mennesker nysgjerrige. Det ligger i vår natur å være det. Med Facebook kan du se bilder fra fester, selskap, samlinger, bursdager og reiser. Rett og slett alt. Dette gjør at flertallet kan få dekket behovene våre ved å logge inn på sidene. Akkurat derfor valgte jeg å opprette et minnealbum på Facebook. Jeg var sikker på at det var noen der ute som kjente mamma, eller som ønsket å stille spørsmål, men som ikke turte. Nå tok flere av dem kontakt, enten på SMS eller telefon, og selvfølgelig også over Facebook. De sa at de synes det var et flott tiltak, og at de satte pris på de bildene som lå der. Ingen av dem turte å ta personlig kontakt med meg på telefon, og i slike tilfeller blir gjerne SMS for kort. Når jeg tok initiativet kom de positive tilbakemeldingene, og gjerne fra folk jeg knapt hadde hørt om før, men som hadde et forhold til mamma. Nå kunne de, uten å spørre meg eller noen andre gå inn å lese minneordene som ble skrevet i lokalavisen, og samtidig få se utvalgte bilder i albumet mitt.

Les mer…

Det er rett over ett år siden jeg arrangerte et møte i Oslo i forbindelse med Datalagringsdirektivet. Målet var å få fram informasjon rundt det omdiskuterte temaet.

For å gi informasjon rundt møtet opprettet jeg en nettside på datalagringsdirektivet.no og ddno.no. Nå har jeg ikke mer tid til å drive sidene, og jeg ser at forumet spames ned. Derfor vil jeg nå gi bort domenene til organisasjoner eller privatpersoner som kan gjøre en god jobb med å drifte sidene videre, eventuelt i samarbeid med meg.

De interesserte bes sende meg en e-post i uken som kommer.

I dag er det fjerde dagen i USA. Jeg er fremdeles overveldet over dette landet og alt det har å by på. Det er alltid noe nytt å se, og masse å gjøre.

Vi opplevde det som egentlig ikke skal gå ann tror jeg. Vi møtte folk vi kjenner fra Norge i folkemengden. Ikke bare noen vi så vidt vet hvem er, men har gått på barneskole, ungdomsskole og videregående med. Det er sprøtt det.

Det regner litt. Vi har med oss paraply, så det er ikke noe stort problem, men det hadde vært fint med litt mer sol. Temperaturen er egentlig helt perfekt for meg. Rundt 20 grader og en blanding av sol, skyer og litt vind synes jeg er helt topp. I morgen er det meldt masse regn, så vi skal prøve å få gjort unna mye i dag.

Her er en liste over hva vi har gjort, eller hvor vi har vært til nå:

- Rockefeller Center
- Madame Tussauds
- Sightseeing med City Sight
- Spist på Tom’s Restaurant
- Besøkt Soup Nazi fra Seinfeld. Desverre nedlagt.
- Kjørt masse gul Taxi
- Spist italiensk, meksikansk og kinesisk mat + MacDonalds, Planet Hollywood.
- Besøkt: Armani, Apple, HBO Stoe, CBS

Vi skal også:

Se leiligheten i Friends fra utsiden

- Sightseeing med Kenny Kramer (personen Kramer i Seinfeld er basert på)
- Gå tur i Central Park
- Besøke Frihetsgudinnen
- Besøke Queens og Brooklyn

Stort mer kommer jeg ikke på i farta, men oppdaterer reiseruten etter hvert. Bilder ligger på Facebook. Skal laste opp til Flickr, men nettet er ikke så stabilt.

Det er ikke helt enkelt å blogge under eksamenstiden, men fredag 5. juni er det over. Frem til da blir det nok smått med oppdateringer her. Søndag 7.juni setter jeg meg på flyet til USA med to kamerater. Det skal bli godt å komme seg litt bort. Jeg gleder meg veldig til å utforske deler av det store landet som jeg til nå bare har sett bilder fra på film eller foto.

Flyturen er beregnet til ti timer om jeg ikke husker helt feil. Det er mange timer oppe i lufta. Da er det god å ha med seg en stor god bok. Nei, jeg skal ikke ha med meg noen bok. Det er jeg for ung til. iPhone med hodetelefoner og macbook med film, det er det som gjelder da. Neida, bøker er bra det, men jeg kommer ikke til å ha roa på meg til å konsentrere meg om den når jeg er på vei mot USA.

Det er ikke ofte jeg reiser til andre land. Kanskje er det nettopp derfor jeg allerede nå vet at jeg ikke vil klare å konsentrere meg om en bok. Det er så mange følelser som settes i sving. Reise til et nytt land hvor jeg aldri har vært før. Sol og varme, bort fra stresset, besøke filmstudio, spise og drikke, og rett og slett bare kose meg. Jeg liker i grunnen å reise. Det er rart jeg ikke gjør det oftere. Egentlig har jeg bare vært innom Danmark nå og da, og i Polen og Tyskland, med de hvite bussene. Det er vel økonomien. Etter Urospredere er det ikke stort igjen å leve av, men jeg ville fremdeles laget den om noen hadde spurt nå.

I år har jeg forresten også vært i London som jo var en fantastisk by. Her så jeg blant annet musikalen Oliver med Rowan Atkinson i en av rollene. Det ga virkelig mersmak på London og reise generelt.

Men så over til turen om knapt to uker.

New York

Vi skal først til New York hvor vi bor på Astor On The Park.

Her er har vi satt oss noen mål:

1. Opp i Frihetsgudinnen
Etter det jeg har lest er den fremdeles stengt etter angrepene den 11. september, men det er jo sikkert mulig å ta seg en tur med båten for å ta en nærmere titt.

2. Soup Nazi
Suppekjøkkentet fra Seinfeld

3. Kenny Kramer Tour
Omvisning med Kenny Kramer som “Kramer” i Seinfeld er basert på. Denne turen tar oss med på omvisnning til steder som har vært med i serien.

4. Toms Restaurant
Det er på denne restauranten Jerry, George og Kramer alltid sitter og spiser. De skal ha bygget er sett i studio som lignet på originalen innvendig, og filmet Toms Restaurant fra for å gjøre den ekte.

5. Så skal vi vel opp i en eller annen høy bygning, men mer enn det har vi strengt tatt ikke bestemt.

Noen som har tips? Bare si ifra!

Los Angeles

Etter en uke flyr vi videre til Los Angeles. Her bor vi på Hotel Carmel som ligger rett ved Santa Monica beach.

Her er målene våre foreløpig:

1. Spise på In N Out Burger

2. Warner Bros - VIP Tour

3. Universal Studios Hollywood

4. Chille i Beverly Hills

5. Tur til Malibu

Har du noen tips til andre ting vi kan gjøre? Si i fra!

Urospredere har nå lagt ut råmateriale fra intervjuet med kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Se intervjuet her:

Trond Giske - Råmateriale from Urospredere on Vimeo. Intervjuet er fra innspillingen som ble gjort den 20.11.2008

Urospredere av Simon Eriksen Valvik og Asbjørn Engedal er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens. Last ned hele intervjuet til din datamaskin fra Vimeo.

Mer informasjon kommer

Du kan nå se Urospredere på nett, uten å laste ned filmen til datamaskinen først.

Se filmen her:

Urospredere - En dokumentarfilm om ulovlig fildeling i Norge from Urospredere on Vimeo.

Om du liker du produksjonen finner du nedlastingsmuligheter på Urospredere.no. Vi vil bruke Vimeo til distribusjon av råmateriale, bakomfilm og andre videoklipp. Ta gjerne en tur innom kanalen vår for å sjekke om det har kommet noe nytt.

Etter at nyheten om at Tono, på vegne av låtskriverne og artistene, skal ha betalt per nedlasting av Urospredere kom ut, er det mange som har engasjert seg. For meg er det viktig at saken kommer riktig fram, slik at ikke en av partene blir hengt ut, uten grunn.

Vi tok kontakt med Tono igjen den 27.mars, samme dag som førpremieren vår i Oslo. Asbjørn Engedal og jeg hadde da et møte med en Tono / NCB representant hvor vi snakket om klarering av musikken i filmen. At denne utgiften ville komme var vi fullstendig klare over, og hadde også satt av penger til å betale. Etter to timer var avtalen signert, og vi hadde klarert musikken i filmen for framvisning i Norden i all framtid. Dette fikk vi beskjed om var den første klareringen som måtte til, men at det ville komme enda en i forhold til distribusjonen. Det var dette vi ikke hadde sett helt for oss. I tilegg til å betale for “sammensetningen av lyd og bilde” kom det altså en egen avgift per nedlasting av filmen, per solgte DVD-eksemplar og per gang filmen ble fremvist på et arrangement hvor flere enn 30 personer deltar.

Les mer…